Elbil i en komfortkultur?

Av Lina H. Ingeborgrud, masterstudent ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i studier av kunnskap, teknologi og samfunn, NTNU

Å kjøre Nissan Leaf er ingen veldedighetsaktivitet

Norge har i dag flest elbiler per innbygger og høyest andel elbiler av nybilsalget i verden (Figenbaum, Kolbenstvedt, 2013). Jeg skriver masteroppgave i samarbeid med Transnova/Statens Vegvesen med problemstillingen Elbil i en komfortkultur? Sluttbrukeren står i fokus, og her undersøker jeg om og hvordan elbilen oppleves som komfortabel med tanke på våre mobilitetsbehov og krav. Komfort står her i et slags motsetningsforhold til å velge miljø, men høyt forbruk er ikke nødvendigvis det samme som komfort. Komfort er både fysisk og emosjonell velstand, og den emosjonelle komforten synes å være viktig når vi utfører såkalte riktige handlinger – handlinger vi opplever er av betydning for andre enn oss selv.

Bilen – en naturlig del av familien?

Mine informanter legger ikke skylden på politikerne i spørsmål om bil og forurensning, men anklager i større grad seg selv, og alt de burde gjort eller ikke gjort. De forsvarer kjøringen med at det er nødvendig i denne fasen, med denne økonomien eller lignende. Det er særlig viktig å ha bil når man har barn, og bilen betraktes som en nødvendighet for å få familien til å gå rundt. Bilen synes å ha blitt naturlig i hverdagen, men denne naturligheten viser seg å bli mer åpen for forhandling. Det er mulig å se for seg en hverdag uten bil, men helst i en annen livssituasjon. Når bilkjøring stadig er utsatt for debatt, tyder dette på at praksisen ikke er «lukket», det vil si at det ikke er enighet om at problemene knyttet til teknologien er løst (Bijker og Pinch, 1984:6). Bilkomfort er altså ikke en stabil størrelse. Bilen er både venn og fiende. Bilen som en praktisk nødvendighet er fremdeles stabilisert i vår komfortkultur. Allikevel er de symbolske og kognitive aspektene ved bilkjøringen truet, gjennom dårlig samvittighet for miljøet og familiens helse.

The buildings of tomorrow are powered by solar energy

Av Clara Good, stipendiat ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, Norwegian University of Science and Technology (NTNU)

In Norway, as well as in most countries, buildings account for about 40% of the energy use. By making buildings more energy efficient, we can significantly reduce the global energy demand. The European Union has set ambitious goals for its member countries. In the Energy Performance of Buildings Directive (EPBD), it is declared that “by 2020, all new buildings shall be nearly zero energy buildings” (European Parliament 2010).

Nearly zero energy buildings are very energy efficient buildings that generate most of the energy they need from renewable energy sources on the building itself or nearby. That is, a building that by 2020 all new buildings in the EU will be small-scale power plants.

So how can buildings generate energy? The most obvious answer is: by using solar energy. In fact, it is almost impossible to build a zero energy building without it.