torsdag 18. april 2013

Klimahensikten med karbonfangst og –lagring

av Helle Augdal Botnen, Stipendiat ved geofysisk institutt, Universitet i Bergen

Karbonfangst og -lagring er et begrep som til tider har vært mye omtalt i media. Særlig i forbindelse med utbyggingen av Mongstad, og åpningen av testfasilitetene der i mai 2012. I hovedsak er det de økonomiske og politiske aspektene ved karbonfangst og -lagring som har blitt viet mest oppmerksomhet i media og under samfunnsdebatt hvilket er som forventet. I mens forsvinner selve hensikten med å utføre nettopp karbonfangst og -lagring noe grunnet manglende fokus. I dette blogginnlegget er hensikten å belyse hva som er ønsket effekt av karbonfangst og -lagring.

Hovedhensikten med karbonfangst og -lagring er å fange opp CO2 under produksjon og raffinering av olje og gass, for å lagre gassen slik at den ikke blir sluppet ut i atmosfæren. Dette for å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren, og dermed redusere total mengde antropogent CO2 i atmosfæren over tid. Likevel, hvorfor vurderer vi en så omdiskutert metode for reduksjon av antropogent CO2?

I følge IEA sin BLUE Map Scenario(1) er det globale målet at reduksjonen i utslipp av antropogent CO2 til atmosfæren skal bestå av 19% fra karbonfangst og -lagring mot 17% fra fornybar energi innen 2050.


Figur 1: Fra International Energy Agency(1). Nøkkelteknologier for reduksjon av CO2 utslipp under BLUE Map Scenario.

Med dette menes at 19% av den totale reduksjonen av CO2 utslipp til atmosfæren er et resultat av karbonfangst og –lagring. Dette i form av at CO2 som tilvanlig blir sluppet ut fra plattformer, raffinerier, sementfabrikker og liknende blir fanget opp. CO2 gassen blir absorbert gjennom kjemiske prosesser ved kilden, transportert til lagringsområdet, og til sist lagret. Lagringsområdene vil mest sannsynlig bestå av geologiske formasjoner som har kapasitet til å holde på CO2 over lang tid.

I og med at olje, gass og sement næringene er de viktigste kildene til CO2 utslipp i dagens samfunn kan karbonfangst og -lagring være et viktig tiltak. Grunnen til det er at denne reduksjonsmetoden kan være en direkte del av utvinningsprosessen, samt at den kan bistå med signifikant reduksjon av antropogent CO2. Dette er også en reduksjonsmetode som kan kjøres parallelt med utviklingen av fornybare energikilder, for å kunne få en samlet større effekt på utslippsmengden av antropogent CO2.

Referanse:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar