søndag 10. juni 2012

Norsk petroleum og fattigdom utenfor Norge

OED og en i stor grad samlet regjering bestående av SV, AP og SP bruker til stadighet påstanden:

"Norge må produsere mer petroleum fordi verden trenger mer energi for å få flere mennesker ut av fattigdom".

Denne og lignende påstander hører vi i tide og utide, og den brukes for å forsvare alt fra åpning av nye områder for leting og produksjon av petroleum på norsk sokkel til Statoils omdiskuterte oljesand-prosjekt i Canada.

Det er noe grunnleggende galt med denne påstanden. Hver gang jeg hører den blir jeg overrasket over regjeringspartienes evne til å kontinuerlig hjernevaske seg selv til å tro på en så opplagt feil slutning.

Hva er riktig?
Verdens mest fattige har i dag dårlig tilgang på energi. Det er 1.6 milliarder mennesker som lever uten tilgang til elektrisitet i dag, ifølge IEA (tall fra 2005). For økt levestandard trenger disse menneskene tilgang til energi for bla. transport, utdanning, underholdning, helse og matlaging. Verden trenger altså mer energi.

Hva er feil?
Det er ikke gitt at Norges produksjon av petroleumsprodukter vil hjelpe folk utenfor Norge å komme ut av fattigdom. Mer petroleum på markedet vil muligens føre til en marginal reduksjon i prisene på petroleumsprodukter, men ikke nok til å gjøre produktene vesentlig mer tilgjengelig for verdens fattige. Det som skjer, når vi i Norge produserer petroleumsprodukter og selger dem på det internasjonale markedet, er derimot en transport av finansmidler fra resten av verden og til Norge, et av verdens rikeste land. Det bidrar dermed til å øke forskjellen på fattige og rike land i verden fremfor å redusere den.



Endatil om vi skulle for en gitt periode skulle selge petroleumsprodukter til en sterkt redusert pris, eller til og med gi bort petroleumsprodukter til fattige land, vil resultatet være at vi bygger opp en avhengighet til en vare som åpenbart kommer til å stige i pris fremover, både på grunn av tilgjengelighet og restriksjoner i forhold til klimamål. Det vil derfor være å etablere grunnlag for en fremtidig strøm av penger fra petroleumsavhengige (fattige) land til petroleumsproduserende (rike) land. Det vil derfor ikke være ønskelig fra de fattiges side, med mindre de har grunn til å tro at de selv har uoppdagede eller uutnyttede ressurser av fossil energi som de dermed kan selge for en høyere pris i fremtiden.

Fattigdom, energi og klima
Statssekretær i OED, Per Rune Henriksen svarte meg nylig på spørsmål om denne misforståelsen på Twitter, hvor han hevder at "Petroleum og fornybar må utkonkurrere kull for å nå klimamålene". Jeg er enig med hele denne setningen unntatt de to første ordene. Det er åpenbart at det er fornybar energi som må til, og vi ser også allerede gode eksempler på at fornybar energi bidrar til økt levestandard for store befolkningsgrupper. Dette gjelder særlig strøm fra solceller, som gjør at de 1.6 mrd menneskene uten innlagt strøm for eksempel kan få ladet mobiltelefonene sine og ladet opp solcellelamper slik at barna kan gjøre lekser på kveldstid. Se for eksempel forrige blogpost, om hvordan studentbedriften RESolar ønsker å tilby billigere og helt fornybar strøm til forbrukere i Øst-Afrika som idag er avhengige av strøm fra dyr petroleum.

Det er derimot hverken ønskelig eller realistisk at petroleum skal utkonkurrere kull i utviklingsland. Kull brukes per i dag først og fremst i produksjon av elektrisitet, hvor petroleum er et dyrt alternativ, slik som RESolar har oppdaget. Dette gjelder i alle fall elektrisitetsproduksjon fra olje/diesel. Gasskraft er noe rimeligere, og mer klimavennlig enn kullkraft. Gasskraft står for ca 20% av strømproduksjonen i verden i dag. Jeg må innrømme at jeg gyngende grunn her, men jeg antar at transport av norsk gass over lange avstander (=LNG) for utnyttelse i gasskraftverk også vil være et dyrt alternativ for strømproduksjon i fattige land. Det vil i alle fall ikke gjøre dem mindre fattige, fordi kontantstrømmen vil gå i retning Norge.

Konklusjon
Full pedal i norsk petroleumsproduksjon er dermed ikke noen god medisin for å fremme utvikling i fattige land. Jeg ser heller ikke noen god grunn til å tro at det gjør det lettere å nå internasjonale mål for utslippskutt. Jeg håper regjeringen vil innse dette, og i fremtiden bruke bedre argumenter hvis de ønsker å gi gass for petroleumsnæringen på norsk sokkel og oljesand i Canada

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar